På denne dag pleier vi å få det første glimt av sola etter 12 ukers "mørketid". Ca kl 12.30 ser jeg at den skinner like bak Urlia. Du ser lyset. Denne dagen er også den tristeste dagen i vårt liv, dagen da Solfrid døde fra oss. Nå er det 7 år siden og vi savner godjenta vår.
Husker dagene etter hun døde veldig godt, det var klar sol så å si hver dag. Og det gjorde oss godt. På grunn av kulda og sola var blomstene på grava vakre i bortimot en uke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar