fredag, februar 29, 2008

MELLOMROMMET

Overskriften er et sitat fra i går kveld da jeg var på etikkseminar med Marie Aakre. Det er i mellomrommet mellom to mennesker at det skjer. Det illustrerte hun med et lignende bilde som her - et møte mellom behandler og pasient.

MITT MØTE MED MARIE AAKRE

Jeg er medlem av Klinisk Etisk Komite ved Sykehuset Innlandet HF Tynset. I går kveld hadde vi seminar med Marie Aakre fra Trondheim. Tema var "Etiske dilemma og verdivalg i praksis" og salen var fullsatt av ansatte fra sykehuset.


Det var trivelig å se Marie igjen! Jeg minnes henne fra min tid i Trondheim 1976 - 78. Vi var sammen i Betel Musikklag og bussturen med koret til Bergen minnes jeg med glede.


Senere har jeg vært så heldig å få høre henne på forskjellige seminarer om sorg og sorgarbeid. Husker spesielt etter at Arne Dagfinns brødre døde så tidlig (1984 - 87). Jeg sto der på bar bakke og oppdaget at min sykepleierutdanning ikke hadde lært meg noe om livets virkelighet. Maries foredrag var på en måte en "vekkelse" for meg - det ga meg ny innsikt i sorgens landskap.


Maries "kall" i livet har vært omsorgen ved livets slutt. Hun har vært oversykepleier på kreftavdelingen ved St Olavs Hospital i 18 år og hun var med å starte avdeling for lindrende behandling der. Nå er det verdier og etikk som hun arbeider med. Hun fortalte om etiske refleksjonsrom som de har startet på St Olavs som er åpen for alle. Norsk Sykepleierforbunds Etiske Råd har også knyttet henne til seg.


Her er noe av det hun snakket om:

Etikk i praksis er å velge:

* Det gode
* Det rette
* Det rettferdige

Vi må inn i hjertespråket til folk!


Hun spurte: "Hva er makt?" Det kom mange svar: "Kunnskap er makt, handlekraft, innflytelse, påvirkning, historisk makt (vært over 10 år på et sted).


Ledelse er å gå foran, ledere er kulturministere og trenger posisjonsmakt. Hvordan forvalter vi posisjon?


Vårt viktigste begrep i helsevesenet er barmhjertighet. Og hun refererte til sykepleiergrunnlaget som sier: "Sykepleie skal bygge på barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskerettighetene og være kunnskapsbasert."


Hun hadde funnet verdiene til Sykehuset Innlandet HF Tynset :

*Respekt for enkeltmennesket
*Åpenhet og redelighet
*Kvalitet i prosess og resultat
*Samarbeid, helhet og arbeidsglede
*Kontinuerlig virksomhetsutvikling

Hun oppfordret oss til å snakke med oss selv om disse begrepene.


Verdier er ikke mer verdt enn det vi bruker dem til.

*Verdier er det vi står for
*Verdier er målesnoren inni oss, den indre styringen
*Verdier driver oss fram mot visjonen
*Verdier gjør oss tydelige innad og utad
*Verdiene skal danne basis for en samtalekultur


Hun siterte Bent Falk: "Slik vi betrakter et menneske, slik behandler vi det også."

Den etiske person er forfatter for sitt liv.

Sett språk på etiske dilemmaer, gi det til noen som du kan speile det mot.

Det er mye smerte i dårlig samhandling. Verdiene gjelder i møte med folk.

Dette var en virkelig givende kveld og alle gikk rikere hjem.

Jeg avslutter dette "referatet" med diktet som avsluttet etikk-kvelden:


Det finnes en ro
og den beror på
at vi er tro
mot det vi tror på!

Piet Hein

lørdag, februar 23, 2008

TANKER OM SORG


"Dødsrikets bånd snørte seg om meg, dødens snarer lå i min vei. Da kalte jeg på Herren i min nød og ropte til min Gud. Han hørte min røst fra sitt tempel, til hans øre nådde mitt rop." (Salme 18, 5 - 7)

I morges våknet jeg av en samtale i radioen om sorg og tap. Det var en kvinne som fortalte om tapet av sitt lille barn (3 år) og om hvordan Guds fred hadde kommet til henne. Hun spurte ikke mer om hvorfor!

Det minte meg på det som skjedde for fem år siden da vår yngste datter (17 år) valgte å avslutte livet. Midt i mitt livs største smerte ga Gud meg en enorm fred som var til å ta og føle på. Det bevarte meg i gjennom alt som skjedde.

Og da vi kjørte til Hamar Sykehus den dagen fikk jeg en telefon som betydde utrolig mye for meg. En god venn og slektning ringte, han ville bare gi et råd som han fikk da han mistet kona si i en ulykke på Svalbard. Rådet hadde hjulpet han mye og han mente det var viktig for oss også nå. "Ikke spør hvorfor", sa han, "spør hvordan. Hvordan komme videre."

Og slik ble det for meg. Nå handlet det om å komme videre. Og da var det en stor hjelp å eie "Guds fred som overgår all forstand."

"Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus." (Fil 4, 7)

Det første jeg sa da jeg fikk denne vonde beskjeden var at "dette klarer jeg ikke! Dette kan ikke hende meg." Det ble som neste bibelvers beskriver: Vi vet ikke hva vi skal gjøre; men våre øyne er vendt mot Gud."

"Vår Gud, vil du ikke holde dom over dem? For vi har ikke styrke nok til å stå imot denne store hæren som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre; men våre øyne er vendt mot deg." (2. Krøn 20, 12)

Og der hos Gud er hjelpen å få!!! I Jesu navn.

torsdag, februar 21, 2008

ORD FOR DAGEN

Mandeltreet blomstrer på Tenerife februar 2007


Reinhard Bonnke er en kjent evangelist som besøkte Norge sist høst. Nå er han i Afrika og forkynner evangeliet. Jeg fant noe som han har skrevet som gjorde inntrykk på meg.

"Det er blitt sagt at Gud ikke gjør noen ting uten bønn, og med det gjør man bønnen til Åndens signal for handling. Det kan nok være sant, men det er bare halve sannheten. Den andre halvdelen er at Den Hellige Ånd ikke gjør noe uten Ordet. La oss se det i øynene: hvor mye ville egentlig ha skjedd hvis alt var avhengig av at kirkens folk ba?

Den Hellige Ånds motivasjon er alltid den samme - å lade Ordet med himmelens egen elektriske kraft. Ordet er den treenige Guds stemme. Faderen uttrykker sin vilje, Sønnen (Ordet) taler, og Den Hellige Ånd handler.

Esekiel 37, v.4, 7 og 10: 4 Da sa han til meg: «Tal profetisk over disse ben og si til dem: Dere tørre ben, hør Herrens ord! 7 Jeg talte profetisk som jeg hadde fått påbud om. Og mens jeg talte, tok det til å buldre og skjelve. Bena la seg inntil hverandre, ben ved ben. 10 Jeg talte profetisk, som han bød meg. Da kom det livsånde i dem, så de ble levende; de reiste seg opp og ble stående. Det var en veldig hær.

Esekiel ba ikke over bena. Han talte Ordet, profeterte, og Guds Ånd gjorde dem til en hær. All profetering er Ånden og Ordet. Åndens mål er ikke å gi oss en følelsesmessig opplevelse, men å sette oss i brann og bringe forandringer til verden."