"Dødsrikets bånd snørte seg om meg, dødens snarer lå i min vei. Da kalte jeg på Herren i min nød og ropte til min Gud. Han hørte min røst fra sitt tempel, til hans øre nådde mitt rop." (Salme 18, 5 - 7)
I morges våknet jeg av en samtale i radioen om sorg og tap. Det var en kvinne som fortalte om tapet av sitt lille barn (3 år) og om hvordan Guds fred hadde kommet til henne. Hun spurte ikke mer om hvorfor!
Det minte meg på det som skjedde for fem år siden da vår yngste datter (17 år) valgte å avslutte livet. Midt i mitt livs største smerte ga Gud meg en enorm fred som var til å ta og føle på. Det bevarte meg i gjennom alt som skjedde.
Og da vi kjørte til Hamar Sykehus den dagen fikk jeg en telefon som betydde utrolig mye for meg. En god venn og slektning ringte, han ville bare gi et råd som han fikk da han mistet kona si i en ulykke på Svalbard. Rådet hadde hjulpet han mye og han mente det var viktig for oss også nå. "Ikke spør hvorfor", sa han, "spør hvordan. Hvordan komme videre."
Og slik ble det for meg. Nå handlet det om å komme videre. Og da var det en stor hjelp å eie "Guds fred som overgår all forstand."
"Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus." (Fil 4, 7)
Det første jeg sa da jeg fikk denne vonde beskjeden var at "dette klarer jeg ikke! Dette kan ikke hende meg." Det ble som neste bibelvers beskriver: Vi vet ikke hva vi skal gjøre; men våre øyne er vendt mot Gud."
"Vår Gud, vil du ikke holde dom over dem? For vi har ikke styrke nok til å stå imot denne store hæren som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre; men våre øyne er vendt mot deg." (2. Krøn 20, 12)
Og der hos Gud er hjelpen å få!!! I Jesu navn.
7 kommentarer:
Du taler sant om sorg og smerte, Solveig. Takk for gode ord
Kjempe fint skrevet mamma! Godt å bli minnet på dette!! Ingun
Midt i min sorg og lengsel, fant jeg veien inn hit, hvor du har formet ordene slik at de trøster..
Takk for gode kommentarer. Godt å trøste andre med den trøst jeg selv har fått! Solveig
En salme. En sang til bruk
på sabbatsdagen.
2 Det er godt å lovsynge Herren
og prise ditt navn, du Høyeste,
3 å forkynne din godhet om morgenen,
din trofasthet om nettene,
4 til tistrenget sitar og harpe,
til tonene fra lyren.
5 Med ditt verk har du gledet meg, Herre;
jeg jubler over det du har gjort.
6 Hvor store dine gjerninger er,
hvor dype dine tanker, Herre!
7 En uforstandig mann forstår ikke dette,
dåren skjønner det ikke.
8 De ugudelige gror som gress,
alle ugjerningsmennene blomstrer,
men de skal utryddes for alltid.
9 Du, Herre, er høy til evig tid. 10 Men dine fiender, Herre,
de skal gå til grunne,
og alle ugjerningsmenn blir spredt.
11 Du gir meg kraft som en villokse
og salver meg med den friskeste olje.
12 Jeg får se at mine fiender faller,
jeg får høre hvordan det går
med ugjerningsmenn som reiser seg mot meg.
13 Men de rettferdige gror som palmer,
de vokser som sedrer på Libanon.
14 De er plantet i Herrens hus
og blomstrer i vår Guds tempelgårder.
15 Ennå i alderdommen bærer de frukt,
friske og frodige er de.
16 Slik forkynner de at Herren er rettvis,
hos ham, min klippe, er det ingen urett.
Tårer i øynene...
Du er et forbilde som har gjennomgått dette!
Takk Geir og Vibecke. Det er også en trøst og stor nåde å få være et forbilde. Det er alltid håp, selv i ytterste mørke.
Varm klem til dere.
Legg inn en kommentar