HVORDAN KOMME VIDERE?

I morges filosoferte jeg over "hvordan komme videre" som jeg har vært inne på i en tidligere blogg - klokka var nok fem tror jeg. Det var nok bilturen fra Hamar i går kveld som satte i gang tankene. Jeg hadde besøkt min mamma som reiser til Finnmark en tur på lørdag (hun er snart 84 år!) og Arne Dagfinn og Kjetil hadde vært på fylkesstyremøte i KrF. Som den gode sosialarbeider og venn var Kjetil interessert i vår sorg og han stilte mange gode spørsmål. På denne hjemturen fikk jeg være i sorgen noen timer og fikk snakke - og det føltes så godt og riktig. Takk Kjetil for anledningen du ga!!

Slike dyrebare stunder i sorgens landskap hjelper oss å komme videre. Vi er ikke der hele tida men når noen spør og vil lytte er det virkelig godt å få lov å snakke. Da er du der, og alle minnene strømmer på. Minnene om Solfrids liv og død er en dyrebar skatt.

Min rehabilitering ble å være student på Psykisk Helsearbeid studiet. Solfrid døde i februar 2003 og i september startet jeg opp litt etter de andre. Bodil minte meg på det og fortalte at Ingrid hadde begynt. Studiet var desentralisert og det var flere plasser ledig på Tynset. Dette var noe jeg har drømt om i mange år og nå kjente jeg at tida var inne. Søknad ble sendt etter skolestart og jeg kom inn.

Det var fantastisk å være student i en alder over 50 - jeg stortrivdes. Året gjorde meg fantastisk godt. Jentene jeg var sammen med på Tynset var virkelig flotte jenter!

Ingrid, Kjersti, Line, Christin, Berit og Gunn-Elisabeth var med og satte farge på skoleåret og vi hadde det kjempemoro. Ja, det var en lystig gjeng! Jeg lærte veldig mye i samværet med dem og i undervisningen. Av og til møtte vi resten av klassen i Elverum og det var også fint. Og så fikk vi gå i veiledning - det var god terapi for meg.

Året ble avsluttet med gode resultater og jeg var kjempestolt!

Et av spørsmålene Kjetil stilte var "Hva tenker du når du får kreft (fikk påvist brystkreft i høst) etter alt som har skjedd?" Mitt svar på dette var: Det verste jeg har opplevd i mitt liv er å miste Solfrid. Morshjertet ble hardt rammet. Det andre blir bare bagateller.

Avslutter med noen ord fra Bibelen:

4 Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! 5 La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær! 6 Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk! 7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. (Fil 4, 4 - 7)

8 Alltid har jeg Herren for øye; han er ved min høyre side, jeg skal aldri vakle. 9 Derfor er det glede i mitt hjerte og jubel i min sjel; ja, også min kropp kan være trygg. (Salme 16, 8 - 9)