RØVEREN PÅ KORSET

I dag morges hørte jeg igjen på radio. Hver lørdag sendes "Mellom himmel og jord", i dag var det samtale med Levi Henriksen som er forfatter og rockemusiker fra Kongsvingertraktene. Han er vokst opp i blant pinsevenner og kjent på kroppen de lyse og mørke sidene ved dette. Han fortalte at han hadde 87 refusjoner før han ble antatt som forfatter. Og det skjedde da han erkjente sin bakgrunn og tok utgangspunkt i sin oppvekst. Da løsnet det.
Han ble også spurt hva det var ved påskebudskapet som gjorde inntrykk på ham og det var fortellingen om røveren på korset. Jesus og denne ene røveren som tok i mot er de eneste som man med sikkerhet vet er i himmelen. Han fikk direktebillett!

39 En av forbryterne som hang der, spottet ham også og sa: «Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!» 40 Men den andre irettesatte ham og sa: «Frykter du ikke Gud, enda du har samme dom over deg? 41 For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort. Men han har ikke gjort noe galt.» 42 Så sa han: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!» 43 Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i Paradis.» (Luk 23)

Denne fortellingen fra påskebudskapet i Bibelen er også det som har gjort mest inntrykk på meg. Jeg minnes sterkt Solfrid og noe hun skrev i sitt avskjedsbrev: "For jeg klarer ingenting, håper Gud tar i mot meg." Og da tenker jeg tilbake på hennes liv med Jesus i hjertet i barndommen, i ungdomstiden var han også der selv om hun hadde mange problemer! Brevet hun skrev vitner om et knust selvbilde og hun ber om tilgivelse og tilgir alle som har gjort henne vondt. Et "bilde" jeg fikk etter hennes død var at Jesus var der og sa: "Hun tilhører meg!" Jesus tok henne med seg hjem til himmelen.

Det er en stor trøst for meg å tenke på Jesu kjærlighet til de fortapte. Jeg har så lyst å sitere noe jeg fikk fra min kjære venninne Ingunn på Hamar etter Solfrids død. Det er Karsten Isachsen som skriver om "En bro fra død til liv":

Da Jesus på korset ropte: "Det er fullbrakt!", var det en bro som var ferdig. En bro fra død til liv, fra jord til himmel, fra tid til evighet. Og den verdigste til å være med ved innvielsen var en dødsdømt røver. Han hadde ingen verdighet. Han hadde Jesus i sitt reisefølge. Ellers var han fortapt. Det er for slike mennesker broen er bygget. Ingen er så lavt sunket at ikke Guds nåde bringer dem opp. Men mange er for høyt hevet til at deres selvbevissthet tilkalles av Jesus. Den kristne tro begynner der mange tror den sluttet - i håpløsheten, i fortvilelsen, i nederlaget. Der ser vi kanskje Jesus klarest. Han som levde vårt meningsløse liv og døde vår meningsløse død. Og dermed ga både livet og døden en helt ny mening.

Takk kjære Jesus, for din seier over døden!
GOD PÅSKE!