BILDER FRA HAGEN MIN

Bilde over er av en Kongelilje tror jeg. Fikk den av Arne Dagfinn.
Denne plantekassa under er forskjellig fra år til år. Den står like ved veien og de som kjører forbi har noe pent å se på. Har fått skryt av forbipasserende.

Denne pionen heter Sara Bernard og er på sørsida av huset. Den har stått der i mange år, visner ned om høsten og kommer igjen og blomstrer rikt i juli.

Denne mørkerøde pionen har også vært trofast i årevis. Ser ut som den trives i sola mot veien.

I samme bed står rosa halvfylte pioner. Det gule floret foran er Blodsveve. Den er voldsom til å spre seg og dekker bedene der den får spre seg. Jeg prøver å begrense den men det er jo greit hvis det er år en ikke får plantet noe annet. Den er flott nå men avblomstrer snart og da er det kun stilker og blad igjen til neste års blomstring. Bak pionene har jeg noen rosebusker og riddersporer.

Denne sammenplantingen henger utenfor verandadøra. Det er en fylt nellik, lobelia og bacopa.

Denne enkle nelliken står på sørsida av huset. Den er rikt blomstrende. Nelliken er toårig og den har overvintret.

Dette er kosmos som er en veldig populær sommerblomst som vi sådd og drevet fram. Mange spør etter den, den er rikt blomstrende hele sommeren og gjør seg godt i blomsterbedet. Den har forskjellige farger og her er en rosa variant. Vakker ikke sant? Legg merke til ringblomsten som også vil være med på bildet.

Dette er en kongelilje tror jeg. Har fått den av Arne Dagfinn og den står på verandaen.

Her har vi blomkarsen. Den er rikt blomstrende og grei plante. Men den fryser lett og er av de første som fryser når gradestokken kryper ned under 0.

Dette er en martagonlilje.

Dette er en fin blomstrende busk som heter Nordlandssjasmin. Den er ganske stor ved veggen mot veien.

Denne urnen med Hortensia, Lobelia og en sølvplante overlevde første frostnatta i sommer. Og det tror jeg var fordi den står under neverheggen på hjørnet mot veien mot nord. Der var det ly. Se på de hvite stenene som kanter blomsterbedet mitt. De er henta fra Tanafjorden, fraktet hit av oss selv og broren min som bor i Tana. Etterhvert har det blitt mange stener som er vasket hvite av havet. På Solfrids grav har vi en stor hvit sten fra Tanafjorden som Arne Dagfinn hentet sommeren 2003. Solfrid elsket hvite stener, det er en fred over dette bildet og det får stå som et symbol over Solfrids minne.

Dette bilde er fra sørveggen. Det er mange stauder i skjønn (?) forening. Helt bakerst er løpstikka eller kjærlighetsurt som den også kalles. Bladene er fine å bruke på steker og i sauser. Gir god smak.