KONSERT I FJELLHEIMEN

Bildet over viser Alvdal Spelemannslag i aksjon. De var også veldig flinke, særlig Svein Plassgård som spilte mandolin på nakken! Under opptrer Ingrid Eggen fra Tylldalen med kulokk.

Mange mennesker har samlet seg og venter spent på Sissels ankomst på scenen.


Sissels stemmeprakt er en gave fra Gud - det er jeg sikker på. Naturlig er hun også.
Musikerne hun hadde med seg var kjempeflinke. Det var Rune på harpe, Atle på fele, ? på bass, ? på trommer, Geir på strengeinstrumenter og kapellmester Kjetil Bjerkestrand på piano.


Sommerens begivenhet på Tronsvangen seter: Sissel Kyrkjebø hadde utekonsert i går kveld. Det var stor stas og det foregikk også mye annet der oppe. Salg av Røros-mat og setermat, levende musikk og budeieinnslag på vangen. Det var litt surt, delvis skyet og ikke regn!! Og det var alle glade for! Vi ble fraktet opp med buss og mange busslaster med folk dekket området før konserten.

Sissels sommerkonsert var variert med spennende musikkarrangement. Noen sanger var nye og flere var de som vi kjenner Sissel så godt for: "Vestland, Vestland" og åpningssangen fra OL på Lillehammer i 1994. Det som gjorde mest inntrykk på meg var to salmer hun fremførte som musikerne løftet og understreket på en fantastisk måte. Jeg har lyst å sitere de her i bloggen min da tekstene er så sterke!

HERRE Gud, ditt dyre navn og ære
over verden høyt i akt skal være,
Og alle sjele, De trette træle,
Alt som har mæle, De skal fortelle din ære.

Gud er Gud, om alle land lå øde,
Gud er Gud, om alle mann var døde.
Om slekter svimler - Blant stjernestimler
I høie himler Utallig vrimler Guds grøde.

Høye hall og dype dal skal vike,
Jord og himmel falle skal tillike,
Hvert fjell, hver tinde Skal brått forsvinne,
Men opp skal rinne, Som solen skinne Guds rike!

(Petter Dass)



Eg veit i himmerik ei borg,
Ho skin som soli klåre,
Der er kje synder eller sorg,
Der er kje gråt og tåre.

Der inne bur Guds eigen Son
I herlegdom og æra,
Han er mi trøyst og trygge von,
Hjå honom eg skal vera.

Eg er ein fatig ferdamann,
Må mine vegar fara
Herfrå og til mitt fedreland,
Gud, meg på vegen vara!

Eg med mitt blod deg dyrt hev løyst,
Eg inn til deg vil treda,
Og giva hjarta mod og trøyst
Og venda sorg til gleda.

Er du meg tru og bruka vil
Guds ord og Sakramente,
Di synd er gløymd, di sorg vert still,
di heimferd glad du vente!

Når verdi all som drivesand
Med gull og gleda viker,
Då stend eg ved di høgre hand,
Ein ven som aldri sviker.

Eg fatig hit til verdi kom
Og rann av ringe røter,
Fer herifrå med handi tom,
Og daudens vald meg møter.

Men visst eg veit ein morgon renn
Då daudens natt skal enda.
Min lekam upp or gravi stend
Og evig frygd fær kjenna.

So hjelp oss du, vår Herre Krist,
Ditt blod for oss hev runne!
Din beiske daude sant og visst
Oss himmerik hev vunne.

Me takkar deg til evig tid,
Gud Fader, alle saman,
For du er oss so mild og blid
I Jesus Kristus! Amen.

(Gammel tysk folkevise, omsett av Bernt Støylen, biskop i Agder, f. 1858.)

Se forøvrig innlegg i Østlendingen:
http://www.ostlendingen.no/article/20080721/NYHETER/367839970