SLIK BODDE VI

Hotellet heter El Paradero, vi bodde i sokkelen med skyvedør ut på en hageflekk. Nr på rommet var 033. Det var et såkalt studio. Skyvedøra fungerte ikke. Med mye strev og møye fikk vi den litt opp så vi fikk luft. Men det gjorde ingenting fordi vi kun sov og dusjet der. Vi var mye sammen i leiligheten til Ragnhild og Magne. Vårt hotell var to stjerners. Deres var fire stjerners hotell like ved stranda.

MER TENERIFE

Vi bodde i Playa de las Americas. Der var det stabil sol og varme, og 22 grader i vannet! Da går det an å bade!!

Vi besøkte Skandinaviska Turistkyrkan fire ganger i løpet av vår ferie. Du kan lese om kyrkan i denne lenken:

http://www.tenerife.nu/articelsAndNews.asp?idNews=622

og denne:

http://www.turistkyrkan.org/Index9.htm

Det var sangmøter og søndagsgudstjeneste med etterfølgende kirkekaffe. Dette satte virkelig en spiss på vårt opphold. Vi traff så mange herlige mennesker og opplevde "ord i rette tid" som en stor oppmuntring!

13 DAGER PÅ TENERIFE

Fra vinter-Norge kom vi med fly innover øya. Det var så klart at vi så Teide som er over 3000 m over havet. Det var et vakkert syn. Vi kom oss ikke opp på toppen fordi det var stengt pga kulde. Men vi kjørte ved foten av Teide da vi skulle til Puerto de la Cruz. Det er ørkenlandskap og vulkanske bergarter rundt fjellet.

RØVEREN PÅ KORSET

I dag morges hørte jeg igjen på radio. Hver lørdag sendes "Mellom himmel og jord", i dag var det samtale med Levi Henriksen som er forfatter og rockemusiker fra Kongsvingertraktene. Han er vokst opp i blant pinsevenner og kjent på kroppen de lyse og mørke sidene ved dette. Han fortalte at han hadde 87 refusjoner før han ble antatt som forfatter. Og det skjedde da han erkjente sin bakgrunn og tok utgangspunkt i sin oppvekst. Da løsnet det.
Han ble også spurt hva det var ved påskebudskapet som gjorde inntrykk på ham og det var fortellingen om røveren på korset. Jesus og denne ene røveren som tok i mot er de eneste som man med sikkerhet vet er i himmelen. Han fikk direktebillett!

39 En av forbryterne som hang der, spottet ham også og sa: «Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!» 40 Men den andre irettesatte ham og sa: «Frykter du ikke Gud, enda du har samme dom over deg? 41 For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort. Men han har ikke gjort noe galt.» 42 Så sa han: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!» 43 Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i Paradis.» (Luk 23)

Denne fortellingen fra påskebudskapet i Bibelen er også det som har gjort mest inntrykk på meg. Jeg minnes sterkt Solfrid og noe hun skrev i sitt avskjedsbrev: "For jeg klarer ingenting, håper Gud tar i mot meg." Og da tenker jeg tilbake på hennes liv med Jesus i hjertet i barndommen, i ungdomstiden var han også der selv om hun hadde mange problemer! Brevet hun skrev vitner om et knust selvbilde og hun ber om tilgivelse og tilgir alle som har gjort henne vondt. Et "bilde" jeg fikk etter hennes død var at Jesus var der og sa: "Hun tilhører meg!" Jesus tok henne med seg hjem til himmelen.

Det er en stor trøst for meg å tenke på Jesu kjærlighet til de fortapte. Jeg har så lyst å sitere noe jeg fikk fra min kjære venninne Ingunn på Hamar etter Solfrids død. Det er Karsten Isachsen som skriver om "En bro fra død til liv":

Da Jesus på korset ropte: "Det er fullbrakt!", var det en bro som var ferdig. En bro fra død til liv, fra jord til himmel, fra tid til evighet. Og den verdigste til å være med ved innvielsen var en dødsdømt røver. Han hadde ingen verdighet. Han hadde Jesus i sitt reisefølge. Ellers var han fortapt. Det er for slike mennesker broen er bygget. Ingen er så lavt sunket at ikke Guds nåde bringer dem opp. Men mange er for høyt hevet til at deres selvbevissthet tilkalles av Jesus. Den kristne tro begynner der mange tror den sluttet - i håpløsheten, i fortvilelsen, i nederlaget. Der ser vi kanskje Jesus klarest. Han som levde vårt meningsløse liv og døde vår meningsløse død. Og dermed ga både livet og døden en helt ny mening.

Takk kjære Jesus, for din seier over døden!
GOD PÅSKE!

HVORDAN KOMME VIDERE?

I morges filosoferte jeg over "hvordan komme videre" som jeg har vært inne på i en tidligere blogg - klokka var nok fem tror jeg. Det var nok bilturen fra Hamar i går kveld som satte i gang tankene. Jeg hadde besøkt min mamma som reiser til Finnmark en tur på lørdag (hun er snart 84 år!) og Arne Dagfinn og Kjetil hadde vært på fylkesstyremøte i KrF. Som den gode sosialarbeider og venn var Kjetil interessert i vår sorg og han stilte mange gode spørsmål. På denne hjemturen fikk jeg være i sorgen noen timer og fikk snakke - og det føltes så godt og riktig. Takk Kjetil for anledningen du ga!!

Slike dyrebare stunder i sorgens landskap hjelper oss å komme videre. Vi er ikke der hele tida men når noen spør og vil lytte er det virkelig godt å få lov å snakke. Da er du der, og alle minnene strømmer på. Minnene om Solfrids liv og død er en dyrebar skatt.

Min rehabilitering ble å være student på Psykisk Helsearbeid studiet. Solfrid døde i februar 2003 og i september startet jeg opp litt etter de andre. Bodil minte meg på det og fortalte at Ingrid hadde begynt. Studiet var desentralisert og det var flere plasser ledig på Tynset. Dette var noe jeg har drømt om i mange år og nå kjente jeg at tida var inne. Søknad ble sendt etter skolestart og jeg kom inn.

Det var fantastisk å være student i en alder over 50 - jeg stortrivdes. Året gjorde meg fantastisk godt. Jentene jeg var sammen med på Tynset var virkelig flotte jenter!

Ingrid, Kjersti, Line, Christin, Berit og Gunn-Elisabeth var med og satte farge på skoleåret og vi hadde det kjempemoro. Ja, det var en lystig gjeng! Jeg lærte veldig mye i samværet med dem og i undervisningen. Av og til møtte vi resten av klassen i Elverum og det var også fint. Og så fikk vi gå i veiledning - det var god terapi for meg.

Året ble avsluttet med gode resultater og jeg var kjempestolt!

Et av spørsmålene Kjetil stilte var "Hva tenker du når du får kreft (fikk påvist brystkreft i høst) etter alt som har skjedd?" Mitt svar på dette var: Det verste jeg har opplevd i mitt liv er å miste Solfrid. Morshjertet ble hardt rammet. Det andre blir bare bagateller.

Avslutter med noen ord fra Bibelen:

4 Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! 5 La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær! 6 Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk! 7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. (Fil 4, 4 - 7)

8 Alltid har jeg Herren for øye; han er ved min høyre side, jeg skal aldri vakle. 9 Derfor er det glede i mitt hjerte og jubel i min sjel; ja, også min kropp kan være trygg. (Salme 16, 8 - 9)

MELLOM HIMMEL OG JORD

2 Glem ikke å være gjestfrie, for på den måten har noen hatt engler som gjester, uten å vite det. (Hebr 13, 2)

Det var dette jeg bare måtte skrive om: jeg hørte på programmet "Mellom himmel og jord" i NRK 1. Det var en samtale med en politimann fra Trondheim som heter Stein. Han var en spesiell politimann som arbeidet med unge rusmisbrukere. Han våget å være tilstede for de unge - mange manglet nettverk. Både hans kone og barn deltok i dette fordi det hendte at han ba de unge hjem.

Det som gjorde sterkest inntrykk på meg var da han fortalte om ei jente på 17 år som han hadde fått kontakt med. Hun var litt ufordragelig og de kranglet mye og han holdt på å gi henne opp. Så fikk han det ordet i innledningen. Han ba henne hjem til seg og da ble hun helt forandret. Hun ble en storesøster for barna hans og familien var veldig glad i henne.

14 dager etter siste besøk gjorde hun selvmord og dette kom som et sjokk på familien. Da oppdaget Stein at dette ordet i Hebr 13, 2 sto på bordkalenderen for den dagen hun besøkte dem sist.

Dette ble veldig sterkt for meg, tårene rant og jeg tenkte på Solfrid som avsluttet livet i samme alder. Vi fikk ha henne i 17 år: en god barndom og en turbulent ungdomstid. Hun gjestet oss og englene frydet seg!

MELLOMROMMET

Overskriften er et sitat fra i går kveld da jeg var på etikkseminar med Marie Aakre. Det er i mellomrommet mellom to mennesker at det skjer. Det illustrerte hun med et lignende bilde som her - et møte mellom behandler og pasient.

MITT MØTE MED MARIE AAKRE

Jeg er medlem av Klinisk Etisk Komite ved Sykehuset Innlandet HF Tynset. I går kveld hadde vi seminar med Marie Aakre fra Trondheim. Tema var "Etiske dilemma og verdivalg i praksis" og salen var fullsatt av ansatte fra sykehuset.


Det var trivelig å se Marie igjen! Jeg minnes henne fra min tid i Trondheim 1976 - 78. Vi var sammen i Betel Musikklag og bussturen med koret til Bergen minnes jeg med glede.


Senere har jeg vært så heldig å få høre henne på forskjellige seminarer om sorg og sorgarbeid. Husker spesielt etter at Arne Dagfinns brødre døde så tidlig (1984 - 87). Jeg sto der på bar bakke og oppdaget at min sykepleierutdanning ikke hadde lært meg noe om livets virkelighet. Maries foredrag var på en måte en "vekkelse" for meg - det ga meg ny innsikt i sorgens landskap.


Maries "kall" i livet har vært omsorgen ved livets slutt. Hun har vært oversykepleier på kreftavdelingen ved St Olavs Hospital i 18 år og hun var med å starte avdeling for lindrende behandling der. Nå er det verdier og etikk som hun arbeider med. Hun fortalte om etiske refleksjonsrom som de har startet på St Olavs som er åpen for alle. Norsk Sykepleierforbunds Etiske Råd har også knyttet henne til seg.


Her er noe av det hun snakket om:

Etikk i praksis er å velge:

* Det gode
* Det rette
* Det rettferdige

Vi må inn i hjertespråket til folk!


Hun spurte: "Hva er makt?" Det kom mange svar: "Kunnskap er makt, handlekraft, innflytelse, påvirkning, historisk makt (vært over 10 år på et sted).


Ledelse er å gå foran, ledere er kulturministere og trenger posisjonsmakt. Hvordan forvalter vi posisjon?


Vårt viktigste begrep i helsevesenet er barmhjertighet. Og hun refererte til sykepleiergrunnlaget som sier: "Sykepleie skal bygge på barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskerettighetene og være kunnskapsbasert."


Hun hadde funnet verdiene til Sykehuset Innlandet HF Tynset :

*Respekt for enkeltmennesket
*Åpenhet og redelighet
*Kvalitet i prosess og resultat
*Samarbeid, helhet og arbeidsglede
*Kontinuerlig virksomhetsutvikling

Hun oppfordret oss til å snakke med oss selv om disse begrepene.


Verdier er ikke mer verdt enn det vi bruker dem til.

*Verdier er det vi står for
*Verdier er målesnoren inni oss, den indre styringen
*Verdier driver oss fram mot visjonen
*Verdier gjør oss tydelige innad og utad
*Verdiene skal danne basis for en samtalekultur


Hun siterte Bent Falk: "Slik vi betrakter et menneske, slik behandler vi det også."

Den etiske person er forfatter for sitt liv.

Sett språk på etiske dilemmaer, gi det til noen som du kan speile det mot.

Det er mye smerte i dårlig samhandling. Verdiene gjelder i møte med folk.

Dette var en virkelig givende kveld og alle gikk rikere hjem.

Jeg avslutter dette "referatet" med diktet som avsluttet etikk-kvelden:


Det finnes en ro
og den beror på
at vi er tro
mot det vi tror på!

Piet Hein

TANKER OM SORG

"Dødsrikets bånd snørte seg om meg, dødens snarer lå i min vei. Da kalte jeg på Herren i min nød og ropte til min Gud. Han hørte min røst fra sitt tempel, til hans øre nådde mitt rop." (Salme 18, 5 - 7)

I morges våknet jeg av en samtale i radioen om sorg og tap. Det var en kvinne som fortalte om tapet av sitt lille barn (3 år) og om hvordan Guds fred hadde kommet til henne. Hun spurte ikke mer om hvorfor!

Det minte meg på det som skjedde for fem år siden da vår yngste datter (17 år) valgte å avslutte livet. Midt i mitt livs største smerte ga Gud meg en enorm fred som var til å ta og føle på. Det bevarte meg i gjennom alt som skjedde.

Og da vi kjørte til Hamar Sykehus den dagen fikk jeg en telefon som betydde utrolig mye for meg. En god venn og slektning ringte, han ville bare gi et råd som han fikk da han mistet kona si i en ulykke på Svalbard. Rådet hadde hjulpet han mye og han mente det var viktig for oss også nå. "Ikke spør hvorfor", sa han, "spør hvordan. Hvordan komme videre."

Og slik ble det for meg. Nå handlet det om å komme videre. Og da var det en stor hjelp å eie "Guds fred som overgår all forstand."

"Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus." (Fil 4, 7)

Det første jeg sa da jeg fikk denne vonde beskjeden var at "dette klarer jeg ikke! Dette kan ikke hende meg." Det ble som neste bibelvers beskriver: Vi vet ikke hva vi skal gjøre; men våre øyne er vendt mot Gud."

"Vår Gud, vil du ikke holde dom over dem? For vi har ikke styrke nok til å stå imot denne store hæren som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre; men våre øyne er vendt mot deg." (2. Krøn 20, 12)

Og der hos Gud er hjelpen å få!!! I Jesu navn.

ORD FOR DAGEN

Mandeltreet blomstrer på Tenerife februar 2007

Reinhard Bonnke er en kjent evangelist som besøkte Norge sist høst. Nå er han i Afrika og forkynner evangeliet. Jeg fant noe som han har skrevet som gjorde inntrykk på meg.

"Det er blitt sagt at Gud ikke gjør noen ting uten bønn, og med det gjør man bønnen til Åndens signal for handling. Det kan nok være sant, men det er bare halve sannheten. Den andre halvdelen er at Den Hellige Ånd ikke gjør noe uten Ordet. La oss se det i øynene: hvor mye ville egentlig ha skjedd hvis alt var avhengig av at kirkens folk ba?

Den Hellige Ånds motivasjon er alltid den samme - å lade Ordet med himmelens egen elektriske kraft. Ordet er den treenige Guds stemme. Faderen uttrykker sin vilje, Sønnen (Ordet) taler, og Den Hellige Ånd handler.

Esekiel 37, v.4, 7 og 10: 4 Da sa han til meg: «Tal profetisk over disse ben og si til dem: Dere tørre ben, hør Herrens ord! 7 Jeg talte profetisk som jeg hadde fått påbud om. Og mens jeg talte, tok det til å buldre og skjelve. Bena la seg inntil hverandre, ben ved ben. 10 Jeg talte profetisk, som han bød meg. Da kom det livsånde i dem, så de ble levende; de reiste seg opp og ble stående. Det var en veldig hær.

Esekiel ba ikke over bena. Han talte Ordet, profeterte, og Guds Ånd gjorde dem til en hær. All profetering er Ånden og Ordet. Åndens mål er ikke å gi oss en følelsesmessig opplevelse, men å sette oss i brann og bringe forandringer til verden."

Her er bildet! Med bredbånd går det greit å laste det ned.

Beklager - men jeg får ikke overført bildene. Noe er feil. Skal prøve en annen dag.

DAGGRY OVER ØYNES.
I morges kl. 8 gikk jeg ut på trappa i -17 kuldegrader og tok noen bilder. Det var så fint rosa skjær på himmelen. Vinteren kom helga 29. oktober i år. Og det har vært ganske kaldt - så ble det mildt igjen - skiftende altså. Men snøen ligger heldigvis.
Høsten har vært lang og mild. Hadde blomster ute til slutten av oktober. Det er spesielt. Prøver å få med bilde av "Million Bells" som sto i porten.

ETTERSOMMER

Det regner hver dag nå. Vi kan ikke si at det er tørt nei. Det blir nok en god andre slått.
Etter en brukbar sesong i Hagesentret har vi feiret noen begivenheter. Arne Dagfinn deltok i Silja og Terjes bryllup i Tana. Jeg deltok i Jon Nybakks 50 års dag og Fredrik Nybakks 20 årsdag (de feiret sammen) i Aukrustsenteret. Veldig hyggelig. Elin og Raymond giftet seg i Stavanger og ga oss en anledning til å besøke byen. Første gang for mitt vedkommende. Det var en fin by.
Samtidig besøkte vi Lillian og Magnus Kro i Jelsa. Vi tok hurtigbåt innover i Ryfylke. Veldig trivelig.
Tusen takk til Ingun og Lars Erik som har beiset huset i sommer. Vi ønsker Ingun lykke til i Oslo. Startet nå som lærer på Ammerud skole.
Anne Goro er hjemme på ferie nå. Hun har hjulpet pappa og skifte vindskier på huset i dag!! Hurra, nå er det gjort.
David har begynt i barnehage og det ser ut til å gå bra. Sliten er han etter dagen men det er vel normalt. Pappa var hjemme i går og fulgte han dit.

Første uka på juli var jeg på Hedmarktoppen ved Hamar. Da fikk jeg oppleve The Halleluja Band fra Kenya som er avbildet her. De besøkte Norge og gjestet oss på bønnedagene. Det var friske afrikanske rytmer og sang - til å bli glad av! Bønnedagene er noe jeg årlig prøver å få med meg. Forkynnelsen og atmosfæren må bare oppleves. Det var Johannes Amritzer som ledet i bønn også i år.
Anbefales!

Søndag kveld. Vi har feiret St. Hans i Enget, Landfastøyen i kveld. Veldig koselig. Det ble ikke så mye regn - bare noen få dråper. David trivdes kjempegodt sammen med barna. Alf Kristian var litt sammen med oss før han dro til Hamar. Eva Kløven fra Seattle (ex Alvdal) var her og Gunvor og Gunnar Hinderaker kom også.

I går var det moro å se på Svarten. Cathrine har fått en hest på for og kom med den i går. Svarten ble veldig begeistret for det nye bekjentskapet. Det er en nett ponny. Nå leker de, og spiser sammen og klør hverandre. De er vallak begge to - felles trøst!

Cathrine kom med Svarten og Sony opp i Enget i kveld. Det var stas for barna som fikk ri hver sin tur på Svarten.

Nå har jeg "chattet" med Monica from Poland på Skype. Så gøy! Hun og Woitec bodde her for mange år siden!

Ble så inspirert av bloggen til Geir og Ingun at jeg ønsket å få en selv. Ingun har vært hjemme og hjulpet meg med det. Så får jeg se hvordan det går.
Må jo fortelle at Ingun har vært hjemme for å hjelpe til i hagesenteret i to dager. Arne Dagfinn har vært i Fylkestinget på Fagernes.